Ingen år er like.. Godt nytt år!

2019 må vel sies å ha vært ett år fylt av kontraster.

Jeg gikk inn i 2019 og hadde bestemt meg, vekten skulle ned. Med den kroppen jeg har er ikke det så lett som det høres ut, men med hjelp og veiledning av både fysioterapeut og ernæringsfysiolog gikk jeg ned 17,2 kg før sommeren.

Jeg presset kroppen alt som var mulig med to til tre økter med fysio og relativt strengt kosthold. Jeg har vel ikke vært så sterk i kroppen på årevis, som jeg var når vi begynte ferien. Da sa kroppen stopp. Med ett par reale smell i ryggen som kom før begge turene vi skulle på i sommer sa det seg selv, en pause måtte til.

Bilen jeg hadde ble byttet ut, jeg elsket den gamle bilen min, med all den plassen og så god å kjøre! Men for all del, jeg liker den nye også 😉

Hele året har vi tegnet løsninger på huset, for å se om vi kan bygge på. Samtidig har vi saumfart Finn.no, men vi har funnet ut at vi er relativt kravstore på ett nytt hus. Til slutt kontaktet vi arkitekt som bekreftet hva vi har fryktet, hun trodde det kom til å bli dyrt for det vi ønsker å gjøre her vi bor. Men vi skal i hvert fall få tegnet opp og se hva det kan bli og hva det kan komme på.

Vi var på hytta vår, det roligste og fineste stedet man kan finne. Det er ett sted jeg har vært glad i hele livet! Det å ta med mini opp der, se han få de samme gledene av å gå tur i fjellet, stedet i seg selv og dyrene, er bare helt nydelig. Hva er vel bedre enn å våkne opp med saue- og kubjeller rundt veggene? (Noen dager før vi skulle reise hit fikk jeg en kjempesmell i ryggen, men med ei sprøyte i ryggen og diverse smertestillende gikk det utrolig nok fint.)

Vi var i Kristiansand Dyrepark med store deler av familien. Jeg har aldri vært der før, men altså, for ett sted! Vi ble vel helfrelst hele gjengen, det ble mange gode minner som vi snakker om flere ganger i uka. Vi skal tilbake, når vet jeg ikke, men at vi skal dit i år, det håper jeg vi får til! Vi er jo en familie som er over gjennomsnittet glad i dyr, så dette stedet er jo midt i blinken for oss.

Ti dager etter vi kom hjem fikk jeg hjerneblødning og verden ble snudd opp ned. Det har fått ett eget kapittel så jeg skal ikke legge ut om det her. Ett par uker etter det fikk jeg prolaps i ryggen. Det ble med andre ord mange uker på sofaen. Takk og lov for at jeg har en fantastisk familie som hjalp meg med alt jeg trengte denne tiden.

Etter mye frem og tilbake, usikkerhet og redsel, fikk vi reise til syden! Dette var ikke noe som var gitt, da det bare var seks uker etter hjerneblødningen og for å være ærlig, jeg var dritredd når flyet letta, jeg var så redd for at trykket i flyet skulle gjøre at det skjedde noe nytt. Det gjorde det ikke, og vi fikk en super ferie til tross for noe sykdom og at jeg måtte ta det veldig med ro. Jeg ville ikke vært den turen foruten, endelig følte jeg at jeg begynte å komme litt tilbake i mammamodus ❤

Mye av året mitt blir på en måte delt inn i før hjerneblødning – etter hjerneblødning.

Før – Sterkere enn jeg har vært på lenge.

Etter – Svakere i kroppen enn jeg noen gang har vært.

Før – Hadde god fremgang i å mestre ting jeg ikke har klart på årevis angstmessig.

Etter – Har fått ett realt tilbakeslag og en helseangst som er utfordrende å takle.

Før – Samarbeidet med jobbspesialist om å komme meg ut i en jobb.

Etter – Jeg er erklært arbeidsufør av NAV og uføresøknad er levert.

Før - Jeg hadde gått ned 17,2 kg

Etter - Jeg har gått opp igjen opptil flere av kiloene, men på langt nær alle 🤭

Før – Dagene og ukene raste unna.

Etter – Dagene og ukene raser fortsatt forbi, men jeg har blitt mye mer opptatt av å ta vare på øyeblikkene. Nyte tiden med familien. Jeg mistet mye tid med oppfølgning og opplevelser når jeg var sengeliggende. Nå gjør jeg så godt jeg kan for å ta igjen det og skape nye opplevelser og minner. Jeg har mye smerter og tull med denna kroppen, men jeg har fått en helt annen takknemlighet over hva jeg har! For det er så mye viktigere!

Det har med andre ord vært ett år med både opp og nedturer, heldigvis flere opp enn ned! Jeg kunne jo kanskje vært foruten noe av vondten, men jeg skal ikke klage. Jeg sitter igjen med ett annet perspektiv på hva som er viktig enn når jeg gikk inn i 2019!

Jeg har ikke laget nyttårsforsetter for det nye året. Jeg håper derimot at jeg kan jobbe for at helsen min skal bedres fremover både fysisk og psykisk, at jeg kan komme videre ned i vekt på en sunn måte og at jeg kan tilpasse dagene så jeg får ett bedre overskudd til å delta i hverdagen!

Så nå er tiden her, for å se frem til det nye året, med nye muligheter og håp om at det skal bli bra. Året som har vært kan vi se tilbake på og holde på alle de gode minnene, de vonde pakker vi bort og forsøker å glemme!

Så med det er det vel bare å ønsker dere alle en fantastisk feiring og ett

Godt Nytt År!

Snø, Advent og Juleforberedelser

For en fantastisk tid vi er inne i nå! ❄️🌟

Det her er uten tvil en av mine favoritt-årstider! Med mørket ute, den nydelige snøen som bringer både lys og masse lekeglede for store og små. Alle lysene som kommer opp rundt omkring på hus og i hager, jeg ELSKER det!

Vi har jo, som så mange andre familier adoptert en liten rampenisse i år, og jeg tror vi syns det er like stas som mini der vi gjør istand og finner på rampestreker og nissegleder. Alt fra å kaste dopapir rundt i huset, farge melk, lage sandkasse på spisestuebordet, jadda, vi er i gang. Moro for både stor og liten!

Julepyntinga har tatt litt lenger tid i år enn tidligere år, jeg blir sliten og får hodepine ganske fort, men jeg må bare tilpasse det utifra hva jeg orker. I år vil jeg ikke stresse med det, jeg vil nyte det. Så om en dag går med på skilek og moro ute istedetfor juleforberedelser, så er det helt greit. Målet er å gjøre det beste ut av det og skape gode minner! Vi kommer nok i havn til jul, og ellers kommer jo jula uansett 😉

Forrige helg var vi på Turnforeningens juleshow og det var helt fantastisk. Jeg vet ikke om det er at jeg tar inntrykkene litt sterkere inn nå, eller om det bare var gleden over å oppleve det, men når jeg så alle de små turnerne rant tårene i strie strømmer. I stolthet over hva de gjør og får til men også en vanvittig glede over å få være der og oppleve det. De større barna var jo også utrolig flinke, og for noen trenere! Jeg kunne aldri vært trener på noe sånt, jeg satt jo med hjertet i halsen bare jeg så på de vanvittige hopp og sprettene de dreiv med..

Jeg lovte meg selv når jeg lå på sykehuset og alt herjet som verst, at om jeg kom hjem igjen, skulle jeg blir flinkere! Flinkere til å nyte hverdagsmagien, være flinkere til å legge bort telefonen og få med meg flere øyeblikk, små som store samt være flinkere til å sette pris på opplevelser og de jeg har rundt meg. Det er ikke alltid like lett, tiden flyr og det er lett å falle tilbake i gamle vaner. Men jeg prøver å ta meg i det, puste med magen, senke skuldrene og bare være i øyeblikket!❤️

Så det er dette dagene går med på om dagen, skape julemagi og gode minner ❤️ Idag står pepperkakebaking på planen og vi gleder oss!

God helg!