Hjerneblødning som ung

Da jeg hadde hjerneblødning, hadde jeg vel aldri trodd at det kunne skje en så ung person.

Jeg turte heller ikke søke så mye på nett etter det heller, for jeg var redd for å finne noe som kunne skremme meg enda mer. I ettertid har jeg funnet en trøst i å skrive det ned og sortere tankene rundt det. Jeg legger det derfor ut her, for alle som vil lese.

Kanskje en annen som kommer utfor det samme kan finne trøst i å lese min historie..?
Det ble veldig langt, så jeg har delt det inn i flere deler. Hadde blitt en avhandling om jeg skulle lagt alt under ett, så det ligger i "Meny" med hver sin "overskrift" i underfanene under Hjerneblødningen.

Nå frontes det mye om dette med "PRATE, SMILE, LØFTE"

Og det er så viktig!! 

Men, 

jeg kunne gjøre alle disse tingene til tross for at jeg hadde hjerneblødning, jeg var tilgomed inne og så på tunga mi i speilet for å se om det var noe galt.

Så jeg anbefaler å ringe 1-1-3 ved akutt isettende smerte i hodet, det er bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite. De er trent til å ta stilling til hvor alvorlig det er, det er som regel ikke "mannen i gata".