Jeg er frisk!

Ja, det stemmer det du leste! 

Jeg er friskmeldt hos psykiateren!

Jeg skal riktignok ha noen timer til, men dette er kun nedtrapping. For meg blir det jo en stor omveltning å ikke skulle til behandleren min, og nedtrappingen er så jeg ikke skal grue meg.

-men jo, jeg gruer meg! Det skal jeg ærlig innrømme, og det til tross for at jeg har vært der veldig sjeldent i det siste, så er det den sikkerheten med å vite at hun er der - som nå blir borte.

Men jeg vet også at jeg klarer det. Jeg har ikke mer rart for meg enn hvermansen, alle har vi jo noe, ihvertfall de aller fleste. 

Jeg kommer nok alltid til å være en forsiktig person, som ser risiko i mye og blir fort bekymra, men det er helt greit! Nå har jeg fått mange verktøy for å håndtere det om det blir for mye av det, pluss at jeg har "behandleren min på skuldra". 

Jeg er så utrolig takknemlig for alle timene jeg har hatt med henne. Hun har skrapa meg opp fra bunnen og hjulpet meg med å jobbe beinhardt for å komme på beina igjen. Med uvurderlig støtte og hjelp fra henne, familien og mine nærmeste er jeg jammen oppe på to igjen!

Dersom jeg noengang kjenner at jeg nærmer meg veggen igjen, så skal jeg forsøke å se tegnene og søke hjelp før det går så langt at det smeller!

Jeg vet at det finnes hjelp og at det fungerer!

 

 

....godt å kunne sjekke èn ut av lista <>