Farvel 2020, velkommen 2021!

Godt nytt år!

Jeg har starta det nye året med åpne armer. Jeg vet, man skal ikke gjøre for store endinger osv... Men jeg tror ikke noen av de er for store denne gangen. Det er endring som har kommet over tid og jeg føler meg klar for det!

I romjula hadde jeg den siste timen min hos psykiateren min. Det føltes helt fantastisk samtidig helt forferdelig!

Fantastisk - fordi jeg har fått så mange gode verktøy som kan hjelpe meg og jeg vet jeg klarer meg på egen hånd. Behandleren min kommer alltid til å sitte på skuldra mi i de øyeblikkene angsten kommer krypende! Jeg har fått tilbake troa på meg selv og jeg tør til og med å være den mer tøysete utgaven av meg selv igjen, som innimellom tråkker i salaten, men det går bra!

Forferdelig – fordi dette er en person som har fått en enorm betydning for meg og blitt en del av livet mitt. Hun reddet på mange måter livet mitt, ikke fordi jeg var suicidal eller sånt, for det var jeg ikke. Jeg var derimot en veldig redusert utgave av meg selv, som var redd det aller meste her i verden, og ihvertfall når det gjaldt å stå på egne bein. Jeg hadde på en måte mista meg selv med alt som foregikk. Hun hjalp meg opp igjen på beina igjen!

Så nå, står jeg på egne bein inn i det nye året og det skremmer meg ikke!

Det å være uføretrygdet har også vært en stor tilpasningsfase.

Det å få en slags struktur i hverdagen, når man aldri vet hvordan kroppen fungerer den dagen.

Det jeg har kommet frem til er at jeg setter meg en del haug med mål, og tar alle jeg kan nå i løpet av en dag, som en seier!

Så nå, gleder jeg meg til verden blir vaksinert og ting kommer litt mer tilbake til normalen!

Så 2021, VELKOMMEN!

GODT NYTT ÅR FOLKENS!!