Idag var dagen det sa stopp!

Og nå har jeg fått enerom, og snille mennesker som er innom og passer på meg.

Idag sto jeg opp til en kropp som var kranglete, men jeg klarte nå å både skifte selv og få kjørt mini I barnehagen. Det var riktignok en ganske smertefull tur, men jeg klarte det og så frem til å få hjelp av fysioterapeuten senere.

Men, når jeg skulle ut av bilen når jeg kom hjem, da var det full stopp!

Jeg prøvde meg med å legge ned setet og hvile ryggen, men det var ingen effekt.. jeg prøvde så å krabbe inn, på alle fire - funka dårlig.. så jeg klatret opp og fikk lagt meg fremover panseret mens jeg brølte av smerte.. og der sto jeg! Gudskjelov hadde mannen min hjemmekontor og hørte brølene mine opp i andre etasje, så han avbrøt møtet og kom for å hjelpe. Med godt samarbeid og god tid, klarte vi å stable meg inn. Allerede her sa han, at jeg hadde bare å ringe legen.

Men jeg skulle bare slappe av litt, så ble det så mye bedre...

Det ble det ikke, etter en stund på sofaen måtte jeg på do - men jeg hadde ikke sjans jeg sto rett og slett fast i 90 grader. Jeg kjente desperasjonen bre seg, og jeg måtte nok en gang rope etter hjelp. Ikke klarte jeg å krabbe, ikke fikk jeg rettet meg så jeg kunne henge på mannen. 

Nok var nok, mannen ringte 1-1-3 og de skulle komme.

Men det løste jo ikke problemet med at jeg måtte tisse. Løsningen ble derfor å skyve seg, liggende på ryggen som ei skurefille inn på badet. Ikke kom jeg meg opp på do, så jeg måtte rett og slett tisse I sluket i dusjen.. 

Mammaen min fikk jeg en skikkelig støkk stakkars, hun skulle være snill å kjøre meg til fysio, men når hun kom sto ambulansen i gårdsplassen.. 

Unnskyld for at jeg skremte deg, mamma!

Turen med ambulanse gikk om fastlegen men måtte videre til sykehuset.

Så dagen idag har gått med på mange målinger og undersøkelser så langt det har vært mulig å få til. Jeg trodde jeg hadde møtt ett nytt lavpunkt når jeg måtte tisse i dusjen, men det var bare frem til legen måtte putte en finger i rumpa på meg 🙈 det var ett nytt lavpunkt...

Endte med innleggelse, de propper meg full av smertestillende, så selv om det ikke føles sånn - er jeg nok høy som ett fjell 🗻

Så her ligger jeg, og vet ikke noe særlig mer enn det foreløpig.. 

Heldigvis har jeg en super mann og en fantastisk familie som ordner opp så lenge ❤