Litt om dagene hittil!

Nå har jeg begynt å komme i gang, etter en lang helg.. (men jeg fikk i det minste lest 1200 sider..)

Jeg syns det går relativt greit å være her. De har koselige hjelpepleiere og sykepleiere, selvfølgelig noen unntak, men hittil få.

Jeg har fått en veldig ålreit fysio som klarer å både le av og med meg, heldigvis. Jeg syns det er forferdelig vanskelig når det skal være så dystert bare fordi kroppen min ikke fungerer optimalt!

Har vært innom legen en tur på samtale, og han var så ung, altså, når jeg jobbet her må han ha gått i barnehagen. Men utenom alder virket det som han kunne mye, han snakket veldig fort, og det var en av de få gangene i livet mitt fikk jeg ikke sagt mer enn ett par ord 🤪

Treningen går så som så, eller opp og ned?

På søndag hadde jeg første økt med egentrening i bassenget. Jeg syns det gikk ganske greit, når jeg skulle opp igjen var jeg så glad for å se rullerten min som jeg aldri har vært før. Uten den hadde jeg ikke kommet meg på rommet igjen og jeg måtte ta en lang hvil før jeg i det hele tatt kunne tenke på å dusje.

I går derimot var det trening i bassenget med fysio og jeg var mer forsiktig og det gikk fint, både i bassenget samt at jeg fikk dusjet før jeg hvilte.

Deretter var det litt forskjellige tester med fysio, for å se hvordan formen faktisk er. De er flinke til å ta opp med meg at jeg må slutte å være så altfor flink jente. Jeg er bra nok, og ved at jeg hele tiden prøver for hardt og vil være litt bedre enn jeg klarer, ødelegger jeg faktisk bare for meg selv.

Jeg er en utfordring for både meg og de som jobber her, med de tingene som feiler meg. Men vi gir ikke opp!

OCD’n min fikk seg en liten knekk når jeg flyttet inn her. Jeg var forberedt på at det kunne være tøft, så jeg hadde psykiateren min på skuldra hele veien, der sitter hun heldigvis veldig godt! Allikevel, ble det tilkalt ekstra vask her, men det var etter jeg hadde spurt sykepleierene og de tilkalte det. Det var møkktete på veggene på badet, og i dusjen var det noe klissete søl som gjorde at jeg ikke klarte å få meg til å gå inn der.. Men med tanke på at jeg skal bo her i fire uker, har jeg slått meg til ro med at hun på skulderen min antageligvis også hadde sagt det var innafor 😉

Maten her er helt fantastisk! Det er fire måltider per dag og det meste er veldig godt! Eneste er at de er harde på løken i mye, så det er en del jeg ikke kan spise. I helgen var det dessert i tillegg og den var også veldig god! Eneste jeg kan utsette på maten er vel at de har glemt meg til frokost ett par ganger..

I går tok jeg også ny rekord med antall skritt siden februar, var nesten oppe på 5000 ila en dag! 😀 Jeg er fortsatt en eremitt på rommet mitt, men de er i gang med å undersøke om jeg kan få en stillbar stol i stua, så jeg kan være litt mer sosial.

I dag har mammaen min vært nede å levert litt ting til meg, som for eksempel toalettpapir(istedet for sandpapir), teppe, litt fra butikken og en herlig hettejakke

Er rart å tenke på at hun var her uten at jeg kunne få se henne, men kanskje like greit for da hadde jeg begynt å grine. Jeg savner alle mine så innmari, både tobeinte og firebeinte, så jeg krysser fortsatt fingrene for lettelser i regler eller at permisjonssøknaden min kan gå igjennom.

Jeg holder fokus så godt jeg kan ved å tenke på at jeg gjør jo dette for meg, men også for dem!

Jeg har forresten litt selskap da, av noen duer som bygger rede utenfor vinduet mitt, så jeg har jo noen å snakke med.(Enda så redd jeg er fugler 😛)

Nå må jeg avslutte og komme meg til fysioen for dagen!

Snakkes