Håper ikke jeg jinxer noe nå!

Men endelig, den siste uka etter forrige permisjon har formen begynt å snu, sakte men sikkert!

Forrige uke var rett og slett en superuke!

Jeg fikk stol så jeg kan sitte ute! 

Smertene har begynt å slippe mer og mer taket på meg! Jeg må fortsatt være veldig forsiktig, men pilen peker så riktig vei, at det er nesten vanskelig å begrense seg. Dersom jeg ikke gjør det har jo kroppen fortsatt gode metoder for å straffe meg :P Men det er greit, vi må finne balansegangen i dette!

Jeg var på turer ute, fortsatt med Rulle, som rullatoren min heter. Utover i uka derimot, begynte sykepleieren å gå med Rulle, mens jeg kunne kjenne på og utfordre meg selv. Det er så fantastisk følelse å kunne gå uten Rulle, selv om jeg er veldig takknemlig for at den er der når jeg trenger den.

Oppholdet mitt her har blitt forlenget med to uker, noe jeg er veldig takknemlig for. Nå føler jeg jo endelig at vi er på riktig vei, og da hadde det vært litt kjedelig om vi ikke skulle i det minste prøve å komme enda litt lenger!

Jeg hadde time med en fantastisk ergoterapeut som var utrolig koselig, hun hadde hatt pasienter med EDS før, og kunne utrolig mye om hva som kunne være lurt for meg å prøve ut. Gleder meg til samarbeidet videre med henne!

Var hos ernæringsfysiolog her på huset på fredag, og hun var også helt super. Hun var veldig annerledes enn hvordan jeg har jobbet før og jeg likte veldig godt tankegangen hennes. Sist jeg var hos ernæringsfysiolog kjørte jeg jo kroppen beinhardt, men nå etter hjerneblødningen er ikke det aktuelt på samme måte. Heldigvis betyr ikke det at jeg må gi opp prosjektet mitt med å blir så sunn som jeg kan i denne kroppen, jeg må bare gjøre det litt annerledes.

På fredag var jeg med på utedag og quiz i gapahuken her. Vi var vel alle usikre på om jeg i det hele tatt kom til å kunne komme meg opp dit, men det viste seg at jeg klarte! Min fantastiske kontaktsykepleier tok Rulle, mens jeg gikk. Det føltes helt nydelig å komme seg dit og tilbake, være sosial og få frisk luft! Jeg kosa meg så mye at jeg taklet tilogmed at laget mitt kom på 2. plass.

Etter en topp uke, fikk jeg permisjon og har storkost meg hjemme i helga! Familien hjemme ser også forbedringer på meg, heldigvis, selv om jeg nødvendigvis ikke er helt der jeg ønsker enda! 

Men nå er jeg jo bare halvveis i oppholdet, så jeg håper på det beste!