Denne uka skal rehab-bobla sprekkes

Da har jeg jammen kommet til siste helga mi her. Fem, snart seks uker med intensiv rehabilitering er gjennomført.

Har jeg hatt effekt av det? JA! Uten tvil! Jeg var usikker når jeg kom hit på hvor mye det faktisk var mulig å få til, men gjett om det har vært forandring. Fysisk, men ogå psykisk!

Når man er på ett sted på dette, så blir det som å leve i en sånn boble som man hører de snakker om på realityshow. Vi er en gjeng her som har gode samtaler, men også tøyser og ler masse! Det er mange gangen tanken har slått meg, det er litt som leirskole for voksne!

I tillegg lever man, som en av de ansatte her sa, på en måte som en toppidrettsutøver. Man trener, gjerne tre, fire, fem økter i løpet av dagen og imellom er det å spise og hvile. Det er det dagene går ut på, sånn i hovedsak.

Mens jeg har vært her har det vært utskiftninger av pasienter opptil flere ganger, men de ansatte de må plent holde ut med meg, uke etter uke.

Det har fått meg til å tenke mye på hvordan de er og hva slags roller de har i "Den røde rehabbobla!"
Jeg kommer selvfølgelig ikke til å nevne de med navn men om noen ser det kjenner de kanskje igjen, hvem som er hvem. Og først av alt, må det sies at de er alle veldig hjelpsomme og omsorgsfulle og det her er rett og slett hvordan jeg opplever de.

Vi kan jo feks begynne med sykepleierne.

"Sprudlende og positiv, alltid blid!"

"Baben"

"Lesehesten"

"Hun som stikker"

"Liten og kjapp med temperament om det skulle trengs"

"Humørspreder"

"Litt stille og forsiktig, men veldig koselig"

 

"Myndig men med glimt i øyet"

"Glad i katter"

"Godhjerta, utrolig omtenksom med en god og riktig magefølelse"

"Snill, flink, rolig, hjelpsom, ikke redd for å sette grenser eller pushe når det trengs. Tåler masse tull og tøys!" 

 

Fysioene

"Rolig og utrolig flink som alle pasientene liker å snakke med"

"Full fres og mye latter"

"Rolig og god med glimt i øyet"

"Sprek med humor og en god latter"

"Tøysete og alltid med en lur kommentar på lager. Dyktig og tålmodig, selv med skravlehuer. Skryter stadig av manglende empati, problemet er at alle som har møtt personen forstår at dette rett og slett er noe personen skryter på seg"

Ergo

"Den løsningsorienterte, ser muligheter i alt og finner alltid gode løsninger på hva enn du kaster ut av utfordinger!"

 

 

Leger

"Den som forsvant"

"Omtales nesten som en gud av noen av pasientene!"

 

Som dere ser er det lovord om hele gjengen! Noen av de har krabba inn i hjertet mitt og kommer til å bli med meg i all fremtid.

For de er jeg en pasient, for meg har dette blitt venner som har hjulpet meg igjennom en skikkelig tøff tid, og det er jeg veldig takknemlig for. Så når jeg skal ta farvel senere i uka, kommer det nok til å bli noen tårer. 

Men jeg gleder meg også til å komme hjem og forsøke å tilpasse dette til livet mitt videre. Nå har både familien og fysioen min hjemme hatt ferie fra meg lenge nok ;) 

Og, jeg kan alltids søkes inn igjen på nytt opphold etterhvert. Og da kanskje søkes inn litt tidligere så man ikke treffer helt i bunnen før man skal jobbe seg oppover igjen.

Så da gjør jeg meg klar, for en siste innsats i bobla så jeg får mest mulig utav de siste dagene.